onsdag 26. mars 2014

Den store plasterjakta

Altså, eg skjønner ikkje kva greia er liksom, men berre fordi eg hadde rota gjennom ein plasterpakke og opna fleire av plastera, byrja ho mamma å styre og ho tok bilete og flira og sånn. Men greia var jo berre at eg var heime aleine, såg at eg hadde eit lite sår (les: ville eigentleg berre ha på plaster fordi det er kult, og syntest eg hadde liiiitt vondt i den eine tåballen), og så ville eg sjå om eg fann noko med Doge eller Cesar Milan på. (Eventuelt Hello Kitty, men det er litt rart å ha ei katt på tåballen òg...). Eg måtte jo opne alle plastera for å sjå, da. Men alle var berre sånne kjedelege brune (forresten smaker plasterlim ganske godt).

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar